Aksjeanalyseforhold og tall

Lagerforhold: de viktigste tallene for fundamental analyse

Nøkkeltallet i handel gir deg viktige indikasjoner på hvilke bestandene har potensial og som ikke har det. De brukes fremfor alt i fundamental analyse. I denne metoden ser man på bedriftens egenverdi og prøver å finne ut om de har stabile overskudd og har en positiv prognose.

Deretter sammenligner du aksjeforholdene med aksjemarkedet. Hva er verdsettelsen av investorer og er den rettferdig eller rettferdig sammenlignet med det faktiske potensialet? Du kan blant annet sammenligne overskuddet, bokført verdi og omsetningen med dagens pris. På denne måten kommer man til mulig undervurdering eller overvurdering. Det er spesielt verdi- og vekstinvestorer som bruker denne typen aksjeanalyser for seg selv.

De viktigste forholdstallene for aksjer du bør vite er:

• Selskapets resultat og resultat per aksje
• Bokført verdi per aksje
• Omsetning per aksje
• Kontantstrøm
• lønnsomhet
• Pris-inntektsforhold (P/E-forhold)
• Pris-til-bok-forhold (P/B-forhold)
• Pris-til-salg-forhold
• Pris-til-kontantstrøm-forhold
• Pris-inntjening-vekst-forhold
• Konsernverdi
• Utbytte/utbytte
• Utbytte
• Betafaktor

Egenverdien: selskapsresultat, bokført verdi, omsetning og kontantstrøm per aksje

Selskapenes egenverdi er så å si de økonomiske dataene som følger av den økonomiske aktiviteten innen ett år. Til traders, hovedfokus er på fortjeneste. Denne publiseres kvartalsvis og oppsummeres på slutten av året. Dette resulterer da i den viktige fortjenesten per aksje, som brukes til å beregne andre nøkkeltall. Selskapets overskudd er imidlertid ikke den eneste parameteren som er relevant for selskapets egenverdi. Så du bør også være oppmerksom på den rene omsetningen og kontantstrømmen i aksjeanalysen din. Sistnevnte beskriver de likvide kontantstrømmene, dvs. inn- og utstrømmer uten fiktive verdier.

Det som ikke er likvid er vanligvis fast støpt i materielle eiendeler og eiendom. Disse har selvsagt også en verdi som ikke skal ses bort fra. Bokført verdi registrerer alle disse variablene bortsett fra lånt kapital. Det gir deg en indikasjon på hvor mange eiendeler selskapet fortsatt har i ermet.

Fortjeneste/fortjeneste per aksje

For å beregne selskapets resultat per aksje, ta det offisielle årssluttresultatet fra balanse og del det på antall aksjer. På denne måten deler du ned det offisielle årlige overskuddet til den enkelte aksjen og vet nøyaktig hvor mye dette papiret faktisk er verdt. Senere kan du sammenligne aksjens egenfortjeneste med prisen og dermed konkludere med dets uoppdagede potensiale.

Omsetning/salg per aksje

Omsetning er den rene inntekten til selskapet. Siden driftsutgifter ikke er inkludert her, er dette forholdet vesentlig høyere enn overskuddet. En titt på denne verdien er spesielt interessant for selskaper som fortsatt er unge og veldig investeringsvillige.

På grunn av de høye utgiftene til nye oppkjøp og utvikling av innovative ideer, er overskuddet i seg selv ofte ganske lavt. Pris-inntjeningsforholdet kan tyde på en massiv overvurdering her. Omsetningen viser derimot hvor vellykket selskapet faktisk selger i markedet. Det er mulig at produktene eller tjenestene er ekstremt populære og har fremtidsutsikter som ennå ikke er reflektert i selve overskuddet.

Kontantstrøm/kontantstrøm per aksje

Ordet kontantstrøm eller kontantstrøm kan ganske enkelt oversettes til kontantstrøm. Man ønsker å bruke dette forholdet til å finne ut hvor flytende gruppen er. Kan penger gjøres likvide og brukes veldig raskt eller må reserver, materielle eiendeler og eiendom først avvikles over lang tid?

I motsetning til profitt, reflekterer kontantstrømmen bedre virkeligheten. Den kan ikke inkludere fiktive utgifter som avsetninger eller avskrivninger. Du ser derfor på den faktiske inntjeningskraften til selskapet. Dette kan enten være positivt og brukes til investeringer eller vise seg å være et underskudd.

Bokført verdi/bokført verdi per aksje

Bokført verdi inkluderer alt som egenkapitalen gir. Dette betyr at det ikke bare inkluderer overskuddet, men alle materielle eiendeler og eiendommer til selskapet. Du kan gjenkjenne hele aktiva fra dette og bruke det til å estimere hvilke verdier som egentlig er i gruppen. Spesielt når det gjelder vekstbedrifter er disse vanskelige å gjenkjenne i overskuddet.

Bokført verdi fordelt på aksjen er advantageikke minst for vurdering av boommarkeder. Er en ekstremt høy aksjekurs til tross for lav fortjeneste en potensiell aksjeboble eller vekstaksjer? Under dotcom-boblen var det ofte tydelig fra de lave bokførte verdiene og de smale investeringene hvor enkelte selskaper var på vei.

Imidlertid ble mange investorer på den tiden så lokket av de skyhøye aksjevurderingene i markedet at de mistet den faktiske økonomien av syne og falt i aksjeboblefellen. En helhetlig verdsettelse med alle viktige nøkkeltall og data er derfor essensen av en grundig analyse.

Hvordan skal bedriftsverdien vurderes?

I økonomi jobber man gjerne med bedriftsverdien for å kunne vurdere bedrifters helse og fremtidige muligheter riktig. Et grunnleggende skille skilles mellom foretaksverdi/firmaverdi inkludert alle kapitalkilder og justert egenkapitalverdi eksklusive fremmedkapital.

Hva selskapet er verdt for markedet på grunnlag av de interne forholdstallene er utledet fra de eiendeler som kreves for driften og de eiendeler som ikke er nødvendige for driften. Disse elementene resulterer sammen i firma- eller enhetsverdien.

Vanligvis beregnes foretaksverdien ved å legge sammen egenkapital og fremmedkapital, som de ikke-driftsmessige eiendelene deretter trekkes fra. Dette nøkkeltallet brukes til syvende og sist for å sammenligne driftsverdiene og resultatene på aksjemarkedene for å identifisere mulige under- og overvurderinger.

Sammenligning med børsvurdering: P/E-forhold, P/B-forhold

For det første gir bedriftenes egenverdier viktig informasjon om selve økonomien. Ved aksjehandel ønsker man imidlertid også å finne ut om denne informasjonen samsvarer med aksjevurderingen på børsen. Ofte, av ulike årsaker, er det et skarpt avvik mellom prisene. Slike avvik gir smarte investorer de beste mulighetene til å komme inn på ulike trender – selv før de blir anerkjent av andre aksjonærer.

Pris-inntjening-forhold

For verdiaksjonærer og fundamentale analytikere er pris-inntjening-forholdet (P/E-forhold) det desidert viktigste forholdet. Ved hjelp av dette forholdstallet sammenligner man kort fortalt egenverdien i form av årsresultatet med verdsettelsen av aksjen på markedet. For å gjøre dette må du først bryte ned selskapets overskudd til en aksje ved å dele det på antall utestående aksjer.

Deretter deler du gjeldende aksjekurs med inntjening per aksje. Så formelen for beregningen er:

P/E = aksjekurs / resultat per aksje.

Du må nå tolke det resulterende forholdet riktig. Generelt kan du si at et lite P/E-forhold rundt 15 poeng og under indikerer en undervurdering. Men i noen sektorer kan inntjeningen generelt være høyere fordi overskuddet i seg selv ennå ikke er så sterkt i dette segmentet.

Følgelig må du alltid se på P/E-forholdet i sammenheng med de andre selskapene. Samlet sett kan du bruke P/E-forholdet til å identifisere blant annet verdiaksjer, altså verdipapirer der verdsettelsen på aksjemarkedet er langt under deres potensial og inntjeningskraft. I tillegg kan du oppdage tidligere om det er en mulig overvurdering med risiko av en aksjeboble. I dette tilfellet bør du muligens avstå fra å investere i aksjeselskapet.

Pris-til-bok-forhold

Ved overskudd ser man i utgangspunktet kun på inntekten til allmennaksjeselskapet motregnet i utgiftene. Dette viser ikke hvor mye penger som er gått inn i for eksempel varelager og eiendom. På grunn av investeringer kan derfor informasjonen fra P/E-tallet lure deg og de økonomiske verdiene til selskapet er bedre enn man skulle anta ved første øyekast.

Derfor konsulterer smarte investorer alltid pris-til-bok-forholdet (P/B-forhold) når de verdsetter aksjer. De ser på bokført verdi og deler prisen på dette forholdet. På denne måten relaterer du dagens kurs på verdipapirer på markedet til den totale egenkapitalen.

P/B = Aksjekurs / Bokført verdi

Egenkapitalen eller bokført verdi er typisk høyere enn overskuddet. Det omfatter dermed blant annet alle materielle eiendeler og fast eiendom. Derfor er også netto P/B-forhold lavere enn P/E-forholdet. Dette gjør verdsettelsen og vurderingen til en viss grad enklere. Du legger bare merke til om forholdet er over eller under 1.

Hvis pris-til-bok-forholdet (P/B) er under 1, tyder dette på en undervurdering. Hvis den er høyere, kan du anta en overvurdering. P/B-forholdet er spesielt praktisk for selskaper som er i et høykonjunkturmarked hvis verdivurderinger knapt dekkes av løpende overskudd. Mange bedrifter i disse sektorene har dermed knapt noe varelager og eiendom, men kun en grov forretningsidé. Bokført verdi er tilsvarende lav og P/B-forholdet svært høyt.

Hvis andre nøkkeltall som P/E-forhold og KCV viser lignende resultater, bør investorer heller avstå fra å kjøpe og eventuelt gå ut av trade i god tid.

Pris-omsetningsforhold

En nokså sjeldent brukt verdi, som imidlertid kan gi hjelp i et helhetlig syn ved avgjørelse for eller mot et kjøp, er forholdet pris-omsetning. I dette tilfellet ser du bort fra selskapets utgifter. Du ser kun på inntekten, altså omsetningen siste året.

Dette viser deg hvor godt selskapets produkter eller tjenester selger. Dette kan være en utmerket indikasjon på mulig vekst. Kanskje er selskapet i oppstartsfasen, har laget et populært tilbud, men må samtidig investere for å komme videre. Disse investeringene reduserer automatisk fortjenesten og aksjekursen kan virke urettmessig overvurdert.

Omsetningen og pris/omsetningsforholdet (P/S-forhold) bringer dermed en viss avklaring og skaper en bedre innsikt i den faktiske utviklingen i bedriften. Du kan også se på tallene fra tidligere år for å se om omsetningen vokser, hvor populær aksjen er hos investorer og hvilke investeringer det har vært den siste tiden.

I likhet med bokført verdi er omsetningen betydelig høyere enn overskuddet. Dermed er forholdstallene for divisjonen tilsvarende lavere enn for P/E-tallet og kan tolkes noe klarere. Generelt kan man si at et P/E-forhold under 1 indikerer en veldig billig andel. Det burde være mye oppsidepotensial her. En verdi på rundt 1 til 1.5 er i det klassiske gjennomsnittet, mens alt over det anses som dyrt.

Svakheten til KUV er absolutt at den fullstendig ignorerer inntjening. Dette er kanskje ikke et problem i de tidlige, investeringsrike årene av et selskap. På sikt må imidlertid det offentlige selskapet vise seg lønnsomt. En god indikasjon på om det faktisk er relativ vekst gir en årlig gjennomgang av resultattallene.

Pris-kontantstrømforhold

Kontantstrøm kan generelt beskrives som inntjeningskraften til selskaper. Det engelske begrepet kan oversettes til kontantstrøm, noe som gjør det klart hva dette forholdet til slutt koker ned til. Det handler mer eller mindre om inn- og utstrømning av likvide midler – altså hvor mye penger som kan brukes direkte.

Fiktive avsetninger, avskrivninger og materielle eiendeler er derfor ikke inkludert. På denne måten blir fremfor alt overskuddet justert for beløp som ikke har reell relevans i den daglige virksomheten.

For å bestemme kontantstrømmen tar man først all inntjening i en viss periode (vanligvis forretningsåret). Mange av disse verdiene er salgsinntekter, investeringsinntekter som renter, subsidier og desinvesteringer. Fra disse trekker du så de rene utgiftene som er nødvendige for å drive virksomheten – f.eks materialkostnader, lønn, renteutgifter og skatter.

Før skatt kommer du frem til brutto kontantstrøm. Minus skatter og private inntekter samt motregning med reserver får du et justert nettotall. I tillegg kan investeringer trekkes fra og desinvesteringer legges til for å komme frem til den frie kontantstrømmen.

For å komme frem til forholdet pris/kontantstrøm deles kontantstrømmen på antall aksjer i omløp. Dette beløpet brukes kun til å dele gjeldende aksjekurs i selskapet. Regnestykket er derfor som følger:

KCV brukes fremfor alt fordi det er mer og mer spillerom i å fastsette fortjeneste, for eksempel gjennom fiktive beløp. KCV gir et bedre bilde av de faktiske eiendelene i omløp. Dessuten kan det vanligvis brukes selv om overskuddet i seg selv er negativt.

Som med P/E-forholdet, jo lavere pris i forhold til kontantstrøm, jo ​​billigere er aksjen. Det er best å bruke pris til kontantstrøm som et supplement til pris-inntjeningsforholdet og dermed se på verdipapirene helhetlig. Annonsenvantages og disadvantages av KCV sammenlignet med P/E-forholdet er:

Advantages Pris-til-kontantstrøm VS. P/E-forhold

• Kan også brukes ved tap
• Balansemanipulasjon er et mindre problem enn med P/E-forholdet.
• Ved ulike regnskapsmetoder gir KCV bedre sammenlignbarhet.

Disadvantages Pris-til-kontantstrøm VS. P/E-forhold

• KCV eller kontantstrøm svinger mer enn P/E-forhold på grunn av investeringssykluser
• På grunn av investeringer/avskrivninger er KCV forvrengt for sterkt voksende og krympende selskaper.
• Det er forskjellige måter å beregne kontantstrøm (brutto, netto, fri kontantstrøm)
• Fremtidige kontantstrømmer er nesten umulig å forutsi

Hva gjør jeg med forholdstallene?

Fagfolk bruker de ovennevnte forholdstallene først og fremst for å bestemme over- og undervurdering av aksjer. Dette gjøres klassisk med P/E-forholdet. Men siden inntjeningen lett kan manipuleres av selskapsledelsen og på den annen side enkelte investeringer ikke er inkludert i beregningen som en positiv utvikling, bruker de fleste erfarne investorer andre forholdstall. Disse gir deg et mer helhetlig bilde av den faktiske utviklingen i selskapet.

Med P/E-forholdet og KCV, for eksempel, kan du i utgangspunktet komme til relativt høye verdier. Du bør definitivt tolke disse i sammenheng med bransjen. Vekstsegmenter som e-handel, e-mobilitet, hydrogen og lignende har ofte fortsatt ganske høye utgifter. Som et resultat er særlig pris-inntjening-forholdet svært høyt. Ved første øyekast vil man anta en overvurdering.

Både P/E-forholdet og KCV indikerer overvurderinger ved høye verdier klart over 30. Teslas P/E-forhold har dermed ligget godt over 100 poeng i mange år. Imidlertid settes denne verdien i perspektiv sammenlignet med pris/kontantstrømforholdet – KCV kommer nær halvparten av Teslas P/E-forhold.

Men legger vi nå til PEG-raten, altså pris-inntjening-vekst-forholdet, får vi et grundig undervurdert resultat for Tesla. Årsaken til dette er at fremtidig vekst vurderes ut fra prognoser. Jeg kommer tilbake til dette punktet senere.

For dagens verdivurdering uten fremtidige prognoser kommer mange andre forholdstall på tale. Spesielt drar du nytte av bokført verdi og salg for å bedre vurdere aksjekursene i form av egenverdi.

Innenfor rammen av fundamental analyse viser KBV og KUV, basert på tall over eller under 1, om aksjen er over- eller undervurdert i forhold til egenkapital og omsetning. Dette spiller en viktig rolle spesielt for unge bedrifter – her er utgiftene ofte høye og forvrenger dermed utsagnet om det faktiske potensialet i resultat og kontantstrøm.

Advantageous for verdi- og vekstinvesteringer

Først og fremst bruker man forholdstallene til å vurdere aksjekursene som for høye eller for lave. For å forutse dette: Begge situasjoner gir potensial til å investere lønnsomt. Som regel vil imidlertid investorer skynde seg å verdsette aksjer, som er preget av en sterk undervurdering. Alternativt kan vekstaksjer med for høy markedsverdi være lovende kandidater for en langsiktig investering.

Hva er verdiinvestering?

Verdiinvesteringer er en av de mest populære strategier blant investorer som baserer seg på fundamental analyse via nøkkeltall. Den ble gjort populær fremfor alt av Benjamin Grahams bok "The Intelligent Investor" og hans etterfølger Warren Buffett, som tjente en formue gjennom sitt investeringsselskap Berkshire Hathaway.
Grunnprinsippet for verdiinvestering er å finne en svært lav aksjevurdering for et selskap med høyt potensial. Så for dette ser du på P/E-forholdet og KCV. Disse gir de første ledetrådene om det kan være en undervurdering.

Nå må det tydeliggjøres om dette ikke bare skyldes manglende investeringer. Det er derfor verdt å konsultere de andre forholdstallene, P/B-forholdet og P/E-forholdet. Men hvis selskapet har så stort potensial, hvorfor gjenspeiles ikke dette i form av aksjekurser?

Dette er spørsmålet som investorer i verdisektoren bør svare på først. Mulige årsaker til undervurdering kan være:

• Negative nyheter om selskapet
• Midlertidige skandaler og de negative nyhetene som følger med dem
• Internasjonale kriser (inflasjon, krig, pandemi) og den resulterende panikken blant investorer
• Investorer har ennå ikke oppdaget potensialet for investering for seg selv eller er fortsatt nølende
• Gitt grunnene nevnt ovenfor, bør verdiinvestering uansett være verdt. Selv prisene til svært lønnsomme selskaper som Amazon, Apple & Co. kan krasje i en krise i mellomtiden. Men hvis nøkkeltallene viser en
• stabil forretningsmodell, er verdsettelsen trolig ikke berettiget. For øyeblikket bør du plassere pengene dine på den respektive aksjen.

Situasjonen er annerledes når det gjelder uønsket utvikling som først nylig har blitt synlig. Det er mulig at en konkurrentbedrift nettopp har lansert et revolusjonerende produkt som den tidligere markedslederen ikke vil klare å holde tritt med på sikt. Investorer priser denne utviklingen inn i sin aksjeverdi i fremtiden.

Så selv om fjorårets overskudd var høyt og P/E-tallet indikerer en undervurdering på grunn av de fallende prisene, kan dette ha vært helt berettiget. Prisen kan derfor til og med falle langt inn i pennystock-området, og derfor ville en investering her være malplassert. Et eksempel på en slik utvikling er tilfellet med Nokia og Apple.

Hva er vekstinvestering?

Vekstinvesteringer er en helt annen tilnærming. Investorer antar at selskapet og hele bransjen fortsatt er relativt ung. Derfor er investeringen høy og fortjenesten lav. Så langt kan det hende at produktene ennå ikke har etablert seg på markedet. Tanken er imidlertid allerede så god og lovende at mange aksjonærer er villige til å investere spekulativt store summer i selskapet.

Enten det er berettiget eller ikke - aksjekursen går opp i utgangspunktet. Vekst investorer ønsker å ta annonsevantage av denne veksten og helst tjene på den på lang sikt. På tidspunktet for dotcom-boblen ville man ha måttet satse på selskaper som Amazon, Google og Apple for å kunne ta reklamevantage av den ekstremt høye aksjevurderingen etter nesten 20 år. Brukt med omhu vil slike aksjer derfor kunne være et godt grunnlag for formueoppbygging i alderdommen.

På den annen side har overvurderte aksjer (P/E og KCV over 30 og mer; KBV og KUV over 1) en tendens til å utvide seg til aksjebobler. Her er investeringene investorene legger inn i selskapet ikke på langt nær dekket av det reelle potensialet. Så markedet fortsetter å blåse seg opp til folk skjønner at det ikke kan fortsette slik.

Så snart investorene innser at selskapet ikke vil klare å innfri aksjemarkedets forventninger, kollapser markedet og aksjekursene stuper.

Selv i denne situasjonen er det selvfølgelig mulig å tjene smarte penger. På den ene siden kan avkastningen tas til toppen. Men hvis du investerte tidlig, er det bedre å komme deg ut før enn for sent – ​​ifølge mottoet: invester når våpnene skyter, selg når fiolinene spiller.

Shortsalg er også et interessant alternativ. I dette tilfellet låner du en aksje til en høy pris og selger den videre umiddelbart. Senere kjøper du den tilbake til en lavere verdi og gir den til den respektive tilbyderen sammen med lånegebyret. Dermed har du tjent med differansen på grunn av de fallende prisene.

Shortsalg er forresten ganske enkelt via CFD trade på din broker. Du går ganske enkelt inn på den tilsvarende nettsiden, registrerer deg med navn og e-postadresse og kan trade omvendt via virtuelle kontrakter. Du kan finn det rette broker enkelt med vår sammenligningsverktøy.

Problemer med aksjeanalyse ved bruk av prisforhold

Det største problemet med å tolke prisforhold i form av inntjening, bokført verdi, salg og kontantstrøm er at de bare gir deg et glimt inn i fortiden. Aksjevurderingen på aksjemarkedet reagerer imidlertid alltid på dagens utvikling og forventninger til fremtiden. Dette skaper avvik som kan rettferdiggjøres eller uberettiget.

Ekte fagfolk har nylig innsett at det å se inn i fortiden ikke er nok for noen bransjer. En bør derfor også se på prognosene for fremtiden blant annet og ta disse med i vurderingen.

Mulige løsninger: Vekst, prognoser, neddiskontert kontantstrøm og gearing

For å minimere problemene med bakoverskuende fundamental analyse er det bare én ting som hjelper: du må se inn i fremtiden. Det er faktisk noen verktøy i investorens verktøykasse som kan brukes til dette formålet. Spesielt kan prognoser og vekstsammenligninger bidra til å gi deg et klarere bilde av markedet.

Pris-inntjening-vekst-forhold

Et veldig effektivt verktøy i så henseende er PEG-forholdet (pris/inntjening i forhold til vekst). Den beregnes ved å dele KVG på forventet prosentvis vekst. Så formelen er:

PEG Ratio = P/E ratio / forventet prosentvis inntjeningsvekst.

Som et resultat får du alltid en verdi over eller under 1. Over 1 kan du grovt sett anta en overvurdering, under 1 en undervurdering. Som et eksempel kan en aksje ha et P/E-forhold på 15 og en prognose på 30 prosent. PEG ville da være 0.5, så man kan forvente at aksjekursen dobles i løpet av neste år.

Problemet med PEG er imidlertid at prognosene selvfølgelig ikke vil bli oppfylt 1 til 1. Ekspertene utleder dem bare fra utviklingen de siste årene og den økonomiske situasjonen i et bestemt segment. Hvis det kommer en plutselig lavkonjunktur eller krise, kan trenden uventet snu til det motsatte. Videre ser man bort fra markedsrentenivået, noe som også påvirker aksjeutviklingen.

Fremover P/E-forhold

Mange investorer fortsetter å bruke frem P/E-forholdet som en del av analysen. Det er også ofte referert til som Forward PE Ratio. I motsetning til det normale PE-forholdet er det ikke basert på årsresultatet fra tidligere, men på resultatforventningen. Særlig i forhold til de foregående månedene er det relativt enkelt å trekke konklusjoner om en over- eller undervurdering.

Forward PE ratio = gjeldende aksjekurs / forventet resultat per aksje

Det er best å se på det fremtidige PE-forholdet sammen med resultatene fra de siste årene. Hvis det er over det, faller inntjeningsforventningen. Som med P/E-forholdet, varierer forventningene til selskapet fra aksjemarkedet avhengig av bransje. Over- og undervurdering bestemmes derfor alltid i markedssammenheng.

Du må imidlertid alltid være klar over at den forventede gevinsten er en teoretisk verdi. Selv om mange analytikere antar vekst, trenger ikke dette å skje til slutt. I tillegg er verdsettelsesbyråene styrt av de offisielle balansene, som imidlertid kan manipuleres av selskapets ledelse.

En annen disadvantage av fremover PE er den begrensede prognoseperioden. Et slikt PE-forhold kan faktisk bare være virkelig meningsfullt når man ser flere år inn i fremtiden. Men de som er heldige og også ser dypt inn i andre forhold, drar ofte nytte av en investering i det minste på kort sikt.

Diskontert kontantstrøm

Diskontert kontantstrøm (DCF) kan oversettes til neddiskontert kontantstrøm. Her bestemmes virksomhetsverdien ved hjelp av en relativt kompleks beregning og vurdering. I motsetning til forward PE-forholdet, bruker denne modellen kontantstrømmen som grunnlag, men også prognoser fra fremtiden. Det er altså kun teoretiske forutsetninger som brukes.

Disse er tross alt delvis basert på de siste års balanse eller resultatregnskap. Kontantstrømmene er imidlertid ikke bare lagt sammen, men diskontert i forhold til året de oppsto. Det betyr ikke annet enn at renter og inflasjon legges sammen.

Disse faktorene gjør at pengene taper verdi over tid. Derfor bør du som investor ikke bare la eiendeler stå på bankkontoen uten grunn, men heller investere dem i andre segmenter for inflasjonsbeskyttelse.

Gjeld i forhold til egenkapital i selskapet

Det kan også være interessant å ta en titt på forholdet mellom gjeld og egenkapital (D/E-forhold). Her ser du som investor på gjeldene eller den lånte kapitalen i forhold til egenkapitalen.

La oss få en ting på det rene: Gjeld er ikke en negativ ting for bedrifter. Tvert imot gir gjeldskapital en større drivkraft for innovasjon og investeringer. Dessuten, på grunn av de lave rentene som har rådet i årevis, nyter man mange annonservantages over bruk av egenkapital.

Likevel er det selvsagt en viss risiko ved å låne penger. Det kan kreves tilbake på kort varsel. For dette tilfellet bør man alltid ha de tilsvarende midlene likvidt tilgjengelig.

Hvis du vil beregne D/E-forholdet, tar du alle kortsiktige og langsiktige gjeld sammen, deler dem på egenkapitalen og beregner prosentandelen ved å multiplisere med 100:

D/E-forhold = kortsiktig og langsiktig gjeld / egenkapital * 100.

Denne verdien forteller deg hvor stor prosentandel av egenkapitalen som er investert i gjeld. Hvis tallet er 10 prosent, vil dette være graden av gjeld.

Generelt kan man si at en gjeldsbelastning over 100 prosent alltid er forbundet med mer risiko – selskaper med mer egenkapital kjører derimot en mye sikrere kurs.

For investorer kan imidlertid det høye gjeldsnivået sees på som en driver for avkastning på kort sikt. Aksjonærer innser at mange långivere er villige til å låne ut sine eiendeler til denne gruppen. Dette fører til flere investeringer og muligens økende fortjeneste. På den annen side, hvis det er en høy andel egenkapital, bremses kursutviklingen, men på den annen side er utbyttet ofte mer stabilt.

Den andre inntektskilden: utbytte og utbytteavkastning

Foruten avkastningen er utbyttet en variabel som er relevant for aksjer. Med denne betalingen gir du bedrifter en andel i overskuddet ditt. I USA utbetales vanligvis utbytte kvartalsvis, mens du i Tyskland mottar denne utbetalingen en gang i året.

Bakgrunnen for dette er å gjøre aksjen mer attraktiv for investorer. Spesielt når det gjelder blue chips, altså selskaper med svært høy markedsverdi og lite volatilitet, er avkastningsøkningene per år ganske smale. Utbyttet gir da en tilsvarende kompensasjon.

Det er til og med mange investorer som kun er interessert i aksjer med høy utbytteavkastning. De ser da fremfor alt etter utbyttekongene, altså selskaper som uten avbrudd utbetaler voksende overskuddsandeler over mange tiår.

For å finne ut om en tilsvarende aksje via nøkkeltallene, se på utbytteavkastningen. Dette er vanligvis gitt i profilsammendraget kl brokers som eToro, IG.com og Capital.com.

Utbytteavkastningen viser forholdet mellom siste utbytte og gjeldende pris i prosent. Det beregnes derfor ved hjelp av følgende formel:

Utbetalt utbytte per aksje / gjeldende aksjekurs * 100.

Poenget er at dette forteller deg hvor høy avkastningen på hver aksje er og gir deg et estimat på om investeringen kan vise seg å være virkelig lønnsom. Jo lavere aksjekurs og høyere utbytte, jo mer utbytte vil du tjene.

Jo høyere beløp er alltid bedre når det gjelder utbytte. Meget gode alternativer for å kjøpe ekte aksjer er fremfor alt selskaper som oppnår en verdi på rundt 15 prosent eller mer. Selv dette er ganske sjeldent. Eksempler på aksjer med høy utbytteavkastning per 2022 inkluderer Hapag-Lloyd (9.3 prosent), publisitet (12.93 prosent), Digital Realty PDF G (18.18 prosent) og Macy's (11.44 prosent).